Skole
Under kommuniststyret var utdanning et av de store satsningsområdene, og i denne perioden ble analfabetismen praktisk talt utryddet ved at det ble opprettet periodiske kostskoler for barn fra nomadiske familier. (I 2003 var 2% av befolkningen i Mongolia analfabeter).
Etter 1992 har utdanningssystemet beveget seg bort fra denne ordningen. Opplæring i og om Mongolias gamle tradisjoner står sentralt, samtidig som påvirkning fra vestlige land har gjort seg gjeldende.
En tiårig skole har vært obligatorisk for alle barn mellom seks og 16 år, hvorav seks av dem er barneskole og fire år ungdomsskole. Den obligatoriske skolegangen er imidlertid blitt utvidet med to år for alle førsteklassinger fra og med skoleåret 2008-2009; det nye systemet vil således ikke være ferdig innført før skoleåret 2019-2020.
Videre er det tilbud om opplæring i yrkesfag for ungdom i alderen 16-18 år. Det finnes i dag sju universiteter i Mongolia. Statsuniversitetet i Ulaanbaatar er landets største og eldste universitet (grunnlagt 1942), og hadde i 2006 cirka 12 000 immatrikulerte studenter.
Mongolsk tilhører den ural-altaiske språkgruppe og er i slekt med finsk, kazakisk, koreansk, tyrkisk og usbekisk.
Helse
Siden 1990 har den forventede levealderen og spedbarns-dødeligheten i Mongolia henholdsvis steget og sunket jevnt, både som følge av sosiale endringer og forbedringer i helsevesenet. Det er likevel betydelige rom for forbedringer, særlig i grisgrendte strøk. Spedbarnsdødeligheten i Mongolia ligger på ca. 4 %, mens forventet levealder for kvinner er på 70 år. Det tilsvarende tallet for menn er 65 år.
Landets helsevesen omfatter blant annet 17 spesialiserte sykehus, fire regionale diagnostikk- og behandlingssentre, ni distriktssykehus, 21 aimag-sykehus og 323 sum-sykehus, og 536 private sykehus.
Norsk-Luthersk Misjonssamband (NLM) driver ulike sosiale aktiviteter i landet.